Generelt

Lancashire heeler er en generelt frisk hunderase, men de sykdomstilstandene som oftest forekommer er enkelte øyesykdommer og patellaluksasjon. Det er derfor viktig at lancashire heeleren blir øyelyst jevnlig for å utelukke sykdom. I tillegg til øyelysning, er det i dag mulig å ta en dna-test for å kontrollere om hunden har, er bærer av, eller er fri for øyesykdommene CEA og PLL.

Patellaene/kneskålene bør undersøkes ved ett års alder for å få kunnskap om eventuell sykdom i disse, og graden av en eventuell patellaluksasjon.

Under fanene øverst på siden kan man finne ytterligere informasjon om aktuelle øyesykdommer og hvordan patellaluksasjon kan arte seg hos hunden.

                                   

                              

Øyesykdommer

LINSELUKSASJON


Primary Lense Luxation (PLL) 

Ved linseluksasjon løsner øyets linse helt eller delvis fra de fine trådene som holder den på plass bak iris (regnbuehinnen). Den løse linsen kan føre til alvorlige skader i øyet, i tillegg til nedsatt syn og blindhet. Linseluksasjon er noe som i stor grad rammer de ulike terrierrasene i tillegg til australsk cattledog, border collie og lancashire heeler. 

Linseluksasjon hos hund kan klassifiseres som primære eller sekundære. Primære luksasjoner, der ingen bakenforliggende øyesykdom kan identifiseres, er antatt å være forårsaket av at zonulafibrene som holder linsen på plass, gradvis svekkes. Primære luksasjoner oppfattes som arvelige. Sekundære linseluksasjoner kan oppstå som følge av skader i zonulafibrene i forbindelse med glaukom, katarakt, uveitt, intraokulare svulster, eller andre øyesykdommer.  

PLL-statusen til hunden kan sjekkes ved hjelp av en DNA-test av epitelceller fra hundens munnhule. Dette kan gjøres allerede fra de er valper. DNA-testen vil avdekke om hunden er fri for linseluksasjon(N/N), er bærer (N/m) eller har sykdommen(m/m).

En hund som har status m/m bør ikke brukes videre i avl. En hund som er N/m kan brukes i avl, men da må parringspartneren ha status N/N hvis man skal unngå at avkommet kan bli rammet.

 

COLLIE EYE ANOMALY (CEA)


Collie eye anomaly er en medfødt arvelig øyesykdom som først og fremst rammer collie og shetland sheepdog, men som også er beskrevet hos border collie, australsk cattledog og lancashire heeler. Sykdommen skyldes en feil i utviklingen av netthinnen og årehinnen, samt synsnerven der den går ut fra øyet. Graden av øyeforandringer varierer fra små defekter som ikke betyr noe for hunden til store defekter som innebærer total blindhet på det ene eller begge øynene. Sykdommen medfører ikke direkte smerter for hunden. Nedarvingen av CEA har vært antatt å skje ved et recessivt gen, men senere undersøkelser kan tyde på at sykdommen styres av flere gener som kan virke sammen. CEA er en vanlig øyesykdom. I Norge diagnostiseres CEA hos omtrent halvparten av de collievalpene som undersøkes før salg.  

Vi kan dele CEA i fire hovedgrupper av forandringer:

CRD
Er den mildeste graden av øyeforandringer ved CEA og forekommer hos de aller fleste hunder med sykdommen. Ved undersøkelse av øyets bakgrunn, ses et større eller mindre parti til siden for synsnerven hvor pigment mangler og de to innerste lagene i øyet er unormalt utviklet. CRD–forandringene er til stede ved fødselen og vil ikke øke i størrelse med alderen. Derimot kan forandringer som er diagnostisert hos hunder i 7-8 ukers alder maskeres ved pigmentovervekst når fargen i netthinnen skifter fra blåfiolett til gulorange i 3- måneders alder. Det vil i praksis si at det ikke vil være mulig å diagnostisere CRD på disse hundene ved senere undersøkelse, selv om forandringene fremdeles foreligger. Denne prosessen kalles ”og normal”.  

Colobom
Colobom er en defekt i synsnerven der denne går ut fra øyet. I et større eller mindre område av nervehodet vil det være en fordypning, med unormale nervetråder.
Små colobomer gir ikke nevneverdige synsproblemer for hunden, men større defekter vil kunne føre til nedsatt syn eller blindhet. Store colobomer kan også føre til komplikasjoner i form av netthinneløsning eller blødning i øyet. Normalt er det i midten av synsneven en liten fordypning, og det kan iblant være vanskelig å skille denne fordypningen fra colobom. Spesielt hos små valper kan små colobomer overses.

Netthinneløsning
Netthinneløsning ses som komplikasjon ved CEA og forårsaker nedsatt syn,- oftest blindhet. Netthinnen kan enten løsne i et avgrenset område og hvelve seg fram, eller rives løs i kanten og bli hengende og flagre i øyet som en gardin, bare festet rundt synsnerven. En valp kan være født med netthinneløsning, og dermed være blind på det affiserte øyet. Netthinnen kan også plutselig løsne. Dette vil i så fall oftest skje i løpet av hundens to første leveår.  

Hva har en oppnådd ved øyenlysning med tanke på CEA?
På bakrunn av tidligere antakelser om at CEA skyldtes et recessisivt gen, ble det tidligere anbefalt å ikke avle på noen hunder med forandringer. En innså imidlertid raskt at dette kunne føre til at ellers gode hunder gikk tapt som avlsdyr. I tillegg det var også grunn til å diskutere nedarvingsteorien. På bakgrunn av dette ble det anbefalt å undersøke valper og re-eksaminere potensielle avlsdyr ved ett-års alder. Man anbefalte at hunder med CRD kunne brukes i avl,- fortrinnsvis med normal hund, mens hunder med colobom eller komplikasjoner ikke skulle brukes.. Ved å følge disse anbefalingene er antallet hunder med alvorlige forandringer nær halvert de siste ti årene. Dette er svært gode resultater som også har vakt interesse i Norge.  

 

PERSISTENT PUPILLARY MEMBRANE (PPM) 

I en periode i fosterstadiet mens øyet dannes, er pupillåpningen lukket av en membran. Før fødsel tilbakedannes membranen, slik at det blir en åpning i regnbuehinnen - pupillåpningen. Små rester av membranen kan ofte observeres med spaltelampe også etter fødsel og har som regel ingen betydning for hunden. I noen tilfeller er imidlertid membranrestene større og kan observeres direkte. De kan opptre som strenger på tvers av pupillåpningen eller de kan hefte seg til linsen eller baksiden av hornhinnen. Defekter i synsnerven har også vært observert sammen med denne tilstanden. 

PPM er en medfødt defekt som normalt ikke vil endre seg med alderen, men når øyet vokser, kan defektene i linse og hornhinne bli relativt mindre. Arvelighet er ikke fastslått. Endringer bør kontrolleres, selv om det ikke har avlsmessige konsekvenser. 

 

PHTVL / PHPV

(Persisterende hyperplastisk tunica vaskulosa lentis/ Persisterende hyperplastisk primær vitreus)  

PHTVL/PHPV er en øyensykdom som kan diagnostiseres ved øyelysning fra valpen er 6 uker gammel. Sykdommen er ikke progressiv, så har ikke valpen sykdommen, vil den heller ikke kunne utvikle den senere. Hvis valpen er rammet, vil den forbli rammet resten av livet, men sykdommen vil holde seg på det stadiet den er resten av hundens liv.  

Det finnes ikke tilfredsstillende behandling for sykdommen, og bekjempelse må skje gjennom avlstiltak. Hunder med grad 1 kan brukes i avl hvis de ellers er gode representanter for rasen, men de må parres med hunder uten øyeforandringer. Som en komplikasjon til større forandringer utvikles katarakt (grå stær) som kan opereres.

PHTVL/PHPV kan inndeles i 6 alvorlighetsgrader:  

1. Meget små gul/brune/hvite pletter i eller bak på den bakerste linsekapsel.  

2. Større områder/mer tettliggende pletter enn i grad 1.  

3. Linsens form er normal, men en større del av nettet av blodkar sees bak på linsen og blodåren fra den primære vitreus kan følges bak ut til synsnerven.  

4. Linsens bakside er deformert, og i tillegg sees det samme som ved grad 2. tettliggende pletter.  

5. Kombinasjon av grad 3 og 4.  

6. Kombinasjon av alle de tidligere grader i forbindelse med en unormal linse, som kan være uregelmessig eller for liten, samt større klumper av pigment eller blod. evt. fritt flytende blod bak linsen.  


Info hentet fra Norske lancashire heeler hjemme side!

PATELLALUKSASJON

Patella, dvs. kneskålen, skal normalt ligge i patellafuren på fremsiden av lårbeinet på høyde med kneleddet. Der blir den holdt på plass av furens kanter, leddbånd og muskler. Kneskålen skal ikke kunne skyves ut av patellafuren. 

Med patellaluksasjon menes den tilstand da patella ikke lenger ligger stabilt på plass, men glipper mer eller mindre lett ut av stilling (den lukserer). Dette kan skje på innsiden av kneleddet (medialt), eller på utsiden (lateralt). Patellaluksasjon brukes også om den tilstanden der patella ligger på normal plass,  men lett kan forskyves til siden. Det vanligste er at kneskålen lukserer medialt hos små raser og lateralt hos store raser, men det finnes selvsagt unntak fra denne regelen. 

Patellaluksasjon er et resultat av feil utvikling av hele bakbeinet, og en vil derfor vanligvis kunne oppdage lidelsen i ung alder. Patellaluksasjon deles inn i 4 grader, alt etter hvor store anatomiske avvik som foreligger. 

Medial patella luksasjon
Denne formen for patellaluksasjon er den vanligste hos miniatyrhunder og kan klassifiseres i fire grader: 

Grad 1: Patella ligger på plass, men lar seg luksere på utstrekt ben, og glipper tilbake på plass med en gang. Mange av hundene som har grad 1, forblir symptomfrie. Det er her små avvik fra normal utvikling av bakbeinet. Grad 1 er det vanligvis ikke nødvendig å gjøre noe med mindre hunden er mye plaget av halthet.  

Grad 2: Patella ligger vanligvis normalt, men lukseres lett og glipper ikke tilbake på plass. Den forblir luksert til den legges tilbake på plass manuelt eller at leddet strekkes. Grad 2 kan opereres.  

Grad 3: Patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake på plass på strukket ben, men lukserer igjen ved bøyning.Grad 3 kan opereres. 

Grad 4: Patella er permanent luksert og lar seg ikke legge på plass. Hunden vil være sterkt invalidisert og ha unormale bakbeinsbevegelser, eller ikke klare å stå på beinet. Ved Grad 4 ser man ofte unormal bæring og funksjon av bakben fra det stadiet valpen begynner gå. Ved grad 4 anbefales vanligvis avlivning.  

Symptomer:
Symptomer på patellauksasjon kan vise seg svært tidlig, eller forbli uoppdaget til senere i livet. Ett eller begge bakbena kan være rammet. Symptomene er gjerne følgende: Halting, stadige bakbens-lammelser og problemer med å strekke ut kneleddet. Trass i dette, ser man gjerne også at hunden vil stoppe opp for å strekke bakfoten ut bak seg. Dette gjør den for å få patella tilbake til dens naturlige fure.  

Hunder med mild grad av patellaluksasjon kan ha bevegelser som små hopp, eller man kan se at de ”hopper over” enkelte steg. Ved å gjøre dette, klarer de å få patella på plass frem til neste luksering inntreffer. En hund med patellaluksasjon ser litt ”stiv” ut i benet/bena, og gjør gjerne forsøk på å ”låse” knærne, for å hindre patellaen i å bevege seg så mye.  

Hos hunder med patellaluksasjon kan den stadige ”glippingen” lett føre til at det utvikles betennelser, korsbåndsskader og forkalkninger i kneleddet. Man kan også risikere at hunden får en leddbånds-ruptur, dvs. at leddbåndet ryker. Dette er meget smertefult for hunden.

Diagnostisering:
Din veterinær kan finne ut om din hund har patellaluksasjon ved palpering av kneskålene. Hunden står da på sine ben mens veterinæren strekker ett og ett bakben ut bakover, og forsøker å forskyve patellaen (kneskålen). Det kan også tas røntgenbilder for å se etter forkalkninger, samt se graden av eventuelle forandringer i benstillingen.

Det er meget viktig at en undersøker hunden med henblikk på patellaluksasjon, tidligst ved 1-års alder. Det kan også være lurt å undersøke hunden igjen ved godt voksen alder. Du bør be om en attest på kneledd-undersøkelsen, da denne dokumenterer patellastatus på din hund.


Info hentet fra Norske Lancashire heeler hjemmeside!